Høyre har nylig lansert et forslag som åpner for at man kan sjekke politiets registre for å få vite om en mulig partners tidligere voldshistorikk. Umiddelbart fremstår dette tiltaket kanskje som både enkelt og praktisk, men det utfordrer også grunnleggende prinsipper om privatliv og personvern. Samtidig kan vi ikke overse alvoret bak initiativet: Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har hele 11 prosent av kvinner og 3 prosent av menn opplevd alvorlig fysisk vold fra partner i løpet av livet. Slike tall bør tas på største alvor.
Men spørsmålet er om løsningen Høyre foreslår virkelig er riktig vei å gå. Å la folk undersøke en mulig partners fortid hos politiet kan føre situasjoner der folk mistenkeliggjøres helt uten grunn – som neppe er en god start på et forhold.
En mer konstruktiv løsning vil være å satse på holdningsskapende arbeid, særlig blant ungdom. Slikt arbeid bør settes inn allerede på videregående skoler og andre arenaer hvor unge mennesker treffes og utvikles. Unge trenger opplæring i hvordan man tidlig kan gjenkjenne tegn på voldelig atferd, og de må bli bevisst viktigheten av å anmelde vold når det skjer. For at dette skal lykkes, trenger skolene økte ressurser slik at slike tiltak kan gjennomføres effektivt og systematisk.
Parallelt med dette må anmeldelser av partnervold prioriteres høyere av både politi og påtalemyndighet. Det er avgjørende at disse etatene, sammen med rettsvesenet, gis tilstrekkelige midler og personellressurser, slik at saker om partnervold kan behandles raskt, grundig og effektivt. Når skyld er påvist, må straffene være tydelige og strenge, slik at samfunnet sender et klart signal om nulltoleranse for vold i nære relasjoner.
Det finnes allerede gode tekniske løsninger som omvendt voldsalarmen. Dette er en rimelig og effektiv ordning der voldsutøveren elektronisk overvåkes og hindres i å nærme seg offeret. Dermed plasseres ansvaret hos den som faktisk utøver volden, fremfor hos offeret.
Partnervold er alvorlig og må bekjempes aktivt. Men tiltakene vi velger må balansere effektivitet med respekt for grunnleggende rettigheter. Å kombinere forebygging, rask behandling i rettssystemet, tydelige straffer og gode tekniske løsninger er trolig en langt bedre og mer human strategi enn det kontroversielle forslaget fra Høyre.
